Han fikk en ny sjanse I livet. Nå vil den suksessrike musikeren gi noe til andre.
En ulastelig kledd Emile Morane åpner porten til hjemmet sitt i en forstad til Kigali, Rwanda. Bak ham hører vi lyden fra et band som øver.
«Når du først er kommet inn her, er du ikke lenger bare besøkende, men familie,» sier han med et bredt smil og leder ForAfrika-teamet inn i hjemmet sitt. I stua står hans 14 år gamle sønn Toni ved en datamaskin og mikser musikk. Andre barn samler seg rundt oss for å hilse. De serverer varme, ristede jordnøtter, en deilig rwandisk matbit og kalde drikker.
På veggene henger flere gitarer. Et keyboard står innen rekkevidde for Toni, og det tar ikke lang tid før han er i gang med å spille Beethovens Für Elise på en overbevisende måte.
Toni og hans fem søsken, som varierer i alderen fra seks til 18 år, kan alle spille et musikkinstrument. Sammen med en rekke andre ungdommer fra nabolaget danner familien kulturtroppen Umuti Mu Nganzo.
Umuti Mu Nganzo er et selskap som ble etablert av Emile til utvikling av musikalske talenter hos unge mennesker for å gi dem muligheten til å tjene penger på kunsten. Virksomheten tilbyr talentutvikling, musikkproduksjon og liveopptredener, mens søsterorganisasjonen Fasha Humanity er dedikert til å forbedre livene til rwandere.
«Jeg vet at det som betyr noe i livet, ikke er hva du får, men hva du gir,» sier Emile og snakker av erfaring. Han og broren vokste opp på et Røde Kors-barnehjem og flyttet deretter til Fred Nkunda Life Centre, som ForAfrika var med å grunnlegge kort tid etter folkemordet mot tutsiene i Rwanda i 1994.
Det var i denne trygge havnen han ble oppfostret og gitt sjansen til å studere og finpusse sine talenter.
Selv om han kunne ha valgt en glitrende personlig karriere, valgte Emile å bruke suksessen til å løfte de mindre privilegerte, på samme måte som han ble støttet som ung gutt.
Han og familien har komponert en sang til ForAfrikas ære, og de entrer scenen i studioet ved siden av hjemmet for å fremføre den. Barn ser ut til å dukke opp fra alle kanter når de kommer frem med ulike dansetrinn og musikalske gaver.
Emile ser på, han oser av stolthet.
«For tjueto år siden ble et liv reddet,» sa han. «Jeg fikk liv. Min kone var også foreldreløs. Nå har vi gitt liv til seks til, og jeg vil fortsette å ønske andre velkommen til å bli med i familien vår. Jeg vet hvordan det er å være uten familie, jeg vet hvordan det er å måtte bygge et liv. Jeg vil gi noe tilbake slik at andre kan få gjøre det samme.»
Historien hans er et bevis for at å endre ett liv har kraften i seg til å forandre mange flere.
